Bokanmeldelse: Mikkel B Tin (2011) Spilleregler og spillerom. Tradisjonens estetikk Book review: Spilleregler og Spillerom. Tradisjonens Estetikk (Rules and Leeway: The Aesthetics of Tradition).

Mikkel B. Tin intresserer seg for estetiske dimensjoner i kunsten generelt og i folkekunsten spesielt. I boken Spilleregler og spillerom belyser han de skapende prosesser som drives fram av individets estetiske og h ndverksmessige forhold til tradisjonelle h ndverk og formspr k. Hans m l har v rt unders ke tradisjonen og kunsten i deres m tepunkt, et m tepunkt han kaller tradisjonens estetikk. Som bokens tittel signaliserer finnes det i denne sammenheng noen rammer forholde seg til; spilleregler, men ogs en individuell frihet vi alle forventer oss at kunstut vere m ha; spillerom. Boken gir mange empiriske eksempel p hvordan ulike ut vere forholder seg til tradisjonen. Ved gjenstandsanalyser og intervjuer studeres den tjekkiske kunstneren Tomás Smetanas tegninger, broderte kraver fra st-Telemark, utsk rne m nster p treportaler i Romania, h ndkl r fra Ukraina og st ltr dsarbeider fra Slovakia. Til slutt behandles spilleregler og spillerom for grafitti, ogs her med et internasjonalt perspektiv. Boken inneholder et rikt bildemateriale, beskrivelser av variasjon i m nster, farge- og materialbruk i ulike arbeider, samt lokalt og internasjonalt sammenlignende analyse av disse arbeidene. Jeg finner boken interessant fordi Tin dreier diskusjonen bort fra at det ta utgangspunkt i tradisjonens h ndverk klassifiseres som kopiering og derfor ikke bidrar til utvikling av individets skapende evner. Han peker p hvordan tradisjonelle uttrykk i ulike materialer b de kan l re oss noe og pne for utvikling av egne uttrykk. ta opp en tradisjon betyr ikke kopiere den, men spille sammen med andre innen et visst spillerom der individets egne erfaringer p virker det estetiske resultatet, er Tins budskap. Jeg forst r godt – og liker – assosiasjonen til kort- eller brikkespill der man jo tar utgangspunkt i et sett regler. Hvilke trekk man gj r eller kort man legger avhenger likevel av den aktuelle situasjonen og hvordan de andre spiller, men ogs hvilke erfaringer man har fra andre ganger man har deltatt i spillet. I Tins empiriske materiale inng r ogs eksempel der f.eks. spesielle tekstiler inng r i en seremoni – der spillerommet ogs er et skuespill! Til slutt vil jeg gjerne fremheve rutenettet Tin har satt p sine empiriske studier n r han siterer Kant, Merleau-Ponty, Gadamer og Husserl. Med hjelp av de tre sistnevnte, p peker Tin at tradisjonen, noe som betyr overf ring, er ikke en gitt – det er alltid opp til oss b re den videre. I bokens nd, tolker jeg at det er opp til oss bestemme hvilket spill vi nsker spille. Boken Spilleregler og spillerom. T